-
- Forord:
- «Det
skifundet som her skal umhandlast, er gjort i Furnes herad,
Hedmark fylke, ei bygd som i notid er velkjend som ei av våre
fremste bygder når det gjeld skirenning. Mange store
tevlingslauparar som har bygt på den gamle stadlege
skitradisjonen, er komne derifrå og frå dei andre bygdene kring
Vangsåsen, heilt fram til stilhopparen Kåre Walberg, tridje- og
fjerdemann ved dei tvo siste Olympiader. Det er ogso rimeleg at
soleis som Furnes ligg til, må det her alt i gamal tid ha vore
ein central stad for austlandsk skisport. Av serleg interesse er
det at Furnes ligg på grensa millom Osterdalsumrådet der den
ulikelange skitypen er einerådande og dei vestlege Mjøsbygdene
der ein har den kjende landske likelange skiform».
-
av Nils Lid.
-
- Furneskia,
som den ble hetende, ble funnet en sommerdag i 1918 i myra «Storhøljan»
nord for Nybygda. Kristian Kristiansen fra Furnes var mannen som
fant skia. Myra «Storhøljan» er ei av de største myrene på disse
kanter. I disse myrene ble det tatt torv og brent jernmalm.
Spesielt i 1918 satte Hamar Stålverk igang graving av torv for å
brenne ut kol. Kullinnførsel fra utlandet stoppet opp og et
alternativ var nettopp myrene. Men arbeidet endte bare opp med
graving av en lang drensgrøft. Det var her i denne grøfta at
Kristiansen fant skia en septemberdag 1918. Han arbeidet da
sammen med Sigurd Granheim, Johan Emilsen og Teodor Lunde. Skia
lå på en meters dybde og under oppgravingen ble for- og bakenden
brutt av. Disse bitene så guttene aldri mere til. Kristiansen
skjønte at dette var ei gammel ski da han så reimhullet. Han
sier da til kameratene sine «No gjeld det å finne mannen som har
brukt skia».
-
- Nils Lid
(forfatteren av boka som denne kortfattede resymè er hentet fra)
tok kontakt med Hamar Museum for å se nøyere på skia. Han finner
da litt gammel myrjord i reimhullene som han sender til Erik
Granlund i Stockholm for analyse. En pollenanalytisk granskning
blir gjennomført for å antyde ca. alder på skia.
-
- Furnesskia
har vært vesentig lenger enn den delen man nå har i forvaring.
Denne er 1,22 m lang. På hver side ut mot kanten på undersida
har skia et spor som var vanlig kjent som en styrekant. Det mest
interessante ved skia er festet for foten. Dette er et utskjært
isteg ca 4 cm smalere enn den fulle bredda. Dette isteget er
utformet slik at det på hver side blir et kant på hver side for
en stødig fot. På framenden av sidekantene er det skoret et hakk
som ikke har hatt annen funksjon enn pynt. Men hakkene er
tydelig slitt på grunn av slitasje fra bl.a. snøen. Reimhullet
går gjennom skia så langt som til utsidene av sidekatene. Under
utgravingen har også spaden til Kristiansen satt sine merker.
Skia er av furu.
-
Isteget
er forseggjort.
- Furnesskia
er av den sydlige skitypen. Men flere detaljer avviker også fra
denne typen. Blant annet er isteget særlig forseggjort. Dessuten
er bindingene festen gjennom skia og ikke til sidekantene som
var mer vanlig for den sydlige skitypen. Sett i forhold til
tilsvarende skifunn i Sverige er Furnesskia tydelig forseggjort.
Svenske skifunn viser til skilengder på opp mot 2 m, der både
for- og bakende smalnet mot enden. Det som er igjen av
Furnesskia viser ikke slik form. Flere skifunn i Sverige og ett
i Finland har tydelige likhetstrekk med Furnesskia, derfor har
flere etterhvert begynt å katologisere funnene under «den
skandiske skitypen».
-
- Dr Grønlund
sin pollenanalytisk granskning har plassert opprinnelsen til
skia tilbake til førromersk jernalder, tida fra bronsealderen
(som vi hadde ca 500 f kr.) og til begynnelsen av vår
tidsregning. Isteget på skia er likt det man har funnet på
skifunn i Alvdal og Sør-Varanger.
-
- Hva
sidekantene under skia skulle tjene til er man usikker på. Disse
sidekantene er ikke funnet på tilsvarende funn i Sverige og
Finland. Sidekantene kan derimot knyttes til andre funn for å
plassere funnet historisk.
-
- Dr Granlunds
tidsbestemmelse tar utgangspunkt i analyser av pollen funnet i
det nivå som skia lå. Dette nivå under vanlige forhold, vil være
ca 28 cm under terrengnivå. Når Kristiansen antyder at skia lå 1
m under terrengnivå, kan det være slik at skia har blitt dyttet
nedover som følge av grøftegravingen eller en sammentrykning av
torvlaget som følge av drenering. I følge Granlund vil en dybde
på 1 m henspeile på en alder opp mot 3000 f. kr., noe som ikke
er sansynlig.
-
- Dr.
Granlunds konklusjon:
- «Som
slutsats torde man derfor få säga, att Furnesskidan synes
tilhöra en reativt tidig del av järnådern. Den er således
ungefär samtidig med eller troligen något yngre än
Kvebergsfyndet, samt säkert yngre enn Övreböskidan. Av de
svenske skidorna, som ligger närmast, viser den seg vara säkert
yngre enn Ärnässkidan men ungefär samtidig med eller nogot äldre
än skifyndet från Färnäs, båda från Dalarna» (Erik Granlund 14
febr. 1933).
-
- I ettertid
har man gjennomført en C14-datering av skia til romertiden.
Dette stemmer godt overens med Dr. Grønlund sin pollenanalyse.
-
- Kilde: «Skifundet
frå Furnes» av Nils Lid (1938)
- Takk til
Glomdalsmuseet ved førstekonservator Steinar Sørensen og
fotoavdelingen ved Hedmarksmuseet
